Bokmålsordboka
bakhånd, bakhand
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bakhand | bakhanden | bakhender | bakhendene |
| en bakhånd | bakhånden | |||
| hunkjønn | ei/en bakhand | bakhanda | ||
| ei/en bakhånd | bakhånda | |||
Betydning og bruk
i kortspill: det å sitte slik at en kan spille ut sist eller etter den som spiller ut
Eksempel
- sitte, være i bakhånd
Faste uttrykk
- i bakhåndi reserve, på lager;
på lur- ha noen gode spillere i bakhånd;
- ha en overraskelse i bakhånd